Nei,jeg skal ikke slutte å blogge. Tvert imot. Jeg har nå blogget fast i 2 1/2 år, og tiden er kommet for å flytte over på mitt eget domene.
Jeg trodde jeg bare måtte gi opp i går, men etter mye tukling med oppsett, design og koder er nå lillisverden.com oppe å går.
(Skal selvfølgelig godkjenne og svare på alle kommentarer som gjenstår her) 
Da håper jeg vi sees på lillisverden.com?
I dag har jeg laget meg mitt eget domene, og etter å ha mye positivt lastet jeg ned WordPress.
Men nå viser det seg det at jeg får ikke laget design med mine egne HTML koder, og ikke finner jeg noen funksjon over antall besøkende heller.
Nå lurer jeg på om det å lage mitt eget domene, og laste ned wordpress er den dårligste ideèn jeg har hatt så langt i år..
Kan noen hjelpe meg??
Regninger..
Kvitteringer..
Ebay pakker..
Å ja, mysteriet er løst
Kjenner sommeren nærmer seg, og det er på tide å fylle opp skapet med nye basic plagg. Er allerede godt i gang som dere ser.
Nå begynner klesskapene mine å fylle seg så opp igjen, at jeg tror jeg er pent nødt til å ta en liten sortering inni der i dag. Benytte sjansen til å få kastet ut vinterklærne i samme slengen. Skulle gjerne tatt gangskapet også, men der trenger jeg nok ett nytt system før jeg går igang.
Har du kastet ut vinterklærne av skapet enda?
Kjøpte meg denne sent i høst, og rakk å bruke den èn gang før jeg måtte tømme klesskapene mine. Nå finner jeg den søren ikke igjen! Hvor er du?!
Nå har jeg i allefall bestilt meg en ny, mens jeg fortsetter jakten på denne..
Til å være første forsøk er jeg ganske fornøyd
Da har jeg vært i møte. Dro med hjertet nesten oppi halsen, for visste ikke hva jeg kunne forvente meg.
Men nå ser jeg litt lysere på ting, det er ikke lenger snakk om hvis det ordner seg, for det skal gå.
Negative tanker er ikke lenger lov i lillis hode.
Kryss armer og ben for meg nå, for dette vil jeg virkelig!
Nå skal jeg ta med meg sushien min ut til Luna, som allerede sitter ute i det fine været!
Er det fint vær hos deg i dag?
Jeg må slutte å bruke så mye klær, skittentøyskurven flyter jo alltid over. Vurderer sterkt å gå til anskaffelse av enda en..
Nå slipper jeg i allefall å strø vaskepulveret rundt hele badet lenger, endelig fått tak i oppbevaringsbokser;
Er du flink til å lage klesvask?
Prøvd noen av disse?
Idas dans & 3096 dager
Har blitt skikkelig hektet på bøker igjen, og raser igjennom den ene boken etter den andre. Så den siste uken har jeg vært pent nødt til å kjøpe flere beboere til bokhyllen min.
Nesten ferdig med Natascha allerede, kommer anmeldelse av den senere!
Lest noen av de?
Når jeg er sliten, så er jeg ofte så sliten at jeg har problemer med å både konsentrere meg og å holde meg våken.
Noe av det verste jeg vet er folk som plutselig dukker opp på døren. Tydeligvis er det ikke alle som deler min mening om dette, for jeg har hatt noen av disse på døren.
Men de som irriterer meg mest er de som dukker opp til tross for at jeg sier, nei jeg er ikke i form i dag til noe besøk. Det hjelper ikke om du bare skal ta en røyk, når jeg har problemer med å i det hele tatt stå oppreist.
I går hadde jeg jo time på sykehuset tidlig, og var oppe allerede 7. Med tanke på denne fatiguen min som gjør at jeg bare klarer å holde meg oppe i underkant av 12 timer daglig, så sier det seg vel kanskje selv hvordan formen min da var etter klokken 8 om kvelden.
Når man sier nei. jeg ønsker ikke noe besøk i dag, og personen allikevel dukker opp på døren noen timer senere blir jeg virkelig forbannet.
Sånn som ting er nå har jeg problemer med å få unna husarbeidet, og det er ikke hver dag det ser like pent ut her, eller jeg i det hele tatt har puttet på meg ansiktet jeg ikke forlater huset uten. Og da er det ikke like morsomt å åpne døren for gud og hverman.
Min første reaksjon er å løpe å gjemme meg, noe som har skjedd en del ganger, som jeg også har sagt her på bloggen tidligere. Men i går stod jeg midt i matlagingen (ja, det var vel kanskje ikke så smart å lage mat når jeg holdt på å sovne med maten på komfyren. Heretter er matlaging forbudt i slike situasjoner, vil ikke akkurat få brannalarmen til å gå (igjen) heller). Når jeg står på kjøkkenet er jeg synlig i utgangsdøren, og personen så meg og ville ikke gi seg med å ringe/banke på. Dermed kunne jeg ikke løpe å gjemme meg, i allefall ikke med maten på ovnen.
Til slutt ble jeg så utrolig forbanna, at det bare svartnet for meg. Jeg slang på meg noen plagg utenpå pysjen, åpnet døren og kjeftet personen utenfor huden full. Jeg kan ikke helt huske hva jeg sa i dag, men ba h*n bla dra til helvette, jeg vil aldri se deg igjen, spurte om h*n var stokk stein dum osv. Så urealistisk i dag, at jeg føler jeg har drømt. Tror jeg skrek og hylte litt, for stemmen min er hakkete i dag.
Ok, så gikk jeg kanskje litt over streken med en slik reaksjon. Jeg har en tendens til å bli rimelig grinete når jeg er sliten. Men hvorfor er det så vanskelig å forstå ett nei? Det er ikke første gang det skjer at denne personen dukker opp, til tross for at jeg har sagt nei, jeg er ikke i form. Det skal også sies at jeg ikke har særlig mye kontakt med denne personen, og har heller ikke sett personen på ett år.
Jeg synes det er så utrolig respektløst og bare dukke opp slik uten videre, særlig det å ikke ta ett nei for ett nei.
Når jeg sier takk for tilbudet, men i dag tror jeg at jeg står over besøk, kan heller møtes en annen dag, så forventer jeg ikke akkurat at personen da kommer på døren allikevel. Er det rart jeg ble forbannet?
Liker du uanmeldte besøk på døren?
Har hatt lyst til å fjerne vintersko, og ta frem vår/sommerklærne i ett par uker nå. Men ett eller annet bak i hodet mitt har sagt at det er for tidlig enda.
Det var vel kanskje greit, for når jeg dro meg ut av sengen nå var det første jeg gjorde å skrike da jeg så ut vinduet!
Snør det hos deg?
Ingenting er galt, bare vært på kontroll time.
Endelig fått svar på at jeg ikke trenger å søke fylkeslegen om tillatelse til å kjøre opp, så nå er det bare å fortsette.
Kjøretimene har vært satt på is ett par uker nå, for det er jo lite vits i å betale en hel haug, om jeg må søke fylkeslege og får ett nei.
Har valgt å fortsette på Betaferon sprøytene. Det å gå over til Copaxone, som settes hver dag er ikke aktuelt før hele meg blir dekket av prikker. Jeg setter virkelig pris på den annenhver dagen jeg har fri.
Vurderte Avonex, siden den bare settes en gang i uken, men det var helt til jeg klarte å google opp ett bilde her om dagen, av sprøytespissen sammenliknet med den str jeg allerede går på. Nålen var over dobbelt så lang, så ellers takk..
Ellers sliter jeg en del med at kroppsdeler "sovner", altså prikking, har lett for å strekke ting innvendig om jeg gjør brå bevegelser, og kramper i ribbeina som sier ifra når det er nok tidligere enn hva det gjorde før. Nå har jeg i allefall fått resept på noe som skal hjelpe på kramper/iling. Nå googlet jeg akkurat navnet på resepten, herregud hva er det egentlig jeg har fått!
Dette er kjolen jeg var ute etter da jeg kjøpte jumpsuiten her om dagen. Til tross for at jeg absolutt ikke likte den på, ble den også med meg hjem. Det jeg virkelig ikke liker er skuldrene på den, så den skal få en omgang i symaskinen før den blir brukt.
Sett litt på denne i bladene, men har vært fullstendig overbevist om at den ikke ville se fin ut på meg.
Jeg er ikke noe fan av jumpsuits, for 90% er i mine øyne så fæle at du like gjerne kunne dratt på deg en søppelsekk.
På vei inn i butikken fant jeg den tilfeldigvis, bare en igjen, og min str. Så da ikke kjolen jeg egentlig var ute etter var noe pen på, måtte jeg jo prøve den også. Den ble enda finere på, og måtte bli med hjem!
Minner meg om Charlies Angels, de orginale englene. 
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får fullstendig angst når jeg går inn i en matbutikk.
Butikkene er ett eneste rot, og man flyr nesten rundt seg selv for å finne alt som står på handlelappen. De har garantert ikke alt du trenger heller. Når du endelig tror du er ferdig, så finner du den ene ting på listen du har glemt, som selvfølgelig befinner seg i den andre enden av butikken enn der du er..
Så skal du legge alle varer på brettet, og det er fullt av handlekurver foran kassen, så man må bruke evigheter med å få alle disse varene opp av kurven. I tillegg blir køen av utålmodige mennesker bak deg bare større og større.
Og for å ikke snakke om det å pakke ned varene i poser. Herregud, det trenger jeg virkelig ett kurs i!
Skulle ønske man kunne bestille matvarer igjennom ett program, som jeg gjorde på pleiehjemmet. Sendte bestillingen den ene dagen, neste morgen stod varene klare i gangen. Aaah, det ville vært noe..
Jeg liker ikke matbutikker..
Litt lesestoff dumpet ned i postkassen i dag, herlig.
Musklene i nakken er skikkelig kranglete igjen i dag, så tror jeg skal hoppe til sengs med bladene, og heller satse på en bedre og mer effektiv dag i morgen.
Får du det nye, eller andre blader i posten?
Da har jeg vært å svart på noen spm ang. dette forskningsprosjektet jeg er med på, pga sprøytene (betaferon).
Innen kontroll timen neste uke, skal jeg tenke på om jeg vil bytte over til avonex (èn gang i uken) eller copaxone (hver dag).
Ikke bare fordi jeg hater sprøytene, men for merkene begynner å vare lenger, altså begynner huden å bli ødelagt, og da ville det vært greit å bare ha èn sprøyte i uken. Men så er jeg snart allergisk mot meg selv også da..
Det å ta sprøyte hver dag kan jeg ikke si frister, for jeg setter virkelig pris på de dagene jeg har fri, men frister jo heller ikke å se ut som en dalmatiner hver gang jeg får i meg noe de ikke liker.
Også måtte jeg ta blodprøver igjen i dag, æsj jeg hater blodprøver.
Nå begynner dette bildet å bli litt oppbrukt, jeg vet det.
Hater du blodprøver?
Elsker denne fargen
Da har endelig blogglysten kommet tilbake. Bortsett fra mitt lille innlegg her om dagen som måtte ut, har jeg ikke vært her inne på en uke.
Fortsatt veldig sliten, og har noen skikkelige smerter i nakken i dag. Forhåpentligvis forsvinner de snart.
Siden sist har jeg blitt mørkere i håret, fikset på sidecuten, tatt den første allergi vaksinen, og hatt kjøretime. Den største gullfisken døde her om dagen, trist, for denne fisken var faktisk eldre enn Luna, og ble kjøpt før jeg flyttet hit. Så nå må jeg vel ut på fiskeshopping. Blir litt stusselig med bare to gullfisker i akvariumet.
Gikk litt bananas i blomsterbutikken her om dagen, og har pyntet leiligheten med 3 buketter tullipaner. Er egentlig ikke så fan av tullipaner, men må ha det nå som påsken er rett rundt hjørnet.
Jeg savner hva blogging var før hele blogg hysteriet satt i gang, hva blogging var før topplister kom, hva blogging var før bloggshouten kom, og ikke minst hva blogging var før det hele ble en eneste kamp om lesere, topplisten, og kommentarer.
Det er så umotiverende å drive en blogg, fordi man selv har lyst til det, når man får kommentarer fra hjerndøde bloggere (beklager, men jeg finner ikke andre ord for dere!!) som ?fin blogg, kommentere tilbake på min? <3<3?
Skriver man en tekst på mer enn 3 linjer, kan du banne på at 90% av de som er innom ikke leser innlegget. Dermed blir det en haug med unødvendige kommentarer, fordi dere bare fisker etter å få kommentarer tilbake. Ikke misforstå, jeg liker kommentarer, men det ville vært fint om du leser innlegget også, for ellers blir hele vitsen borte.
Jeg ble selv en av disse en gang, og begynte å legge ut enklere innlegg for dere hjernedøde bloggere, men jeg kom til fornuften til slutt. Og jeg merker at både leser antall og kommentarer har gått drastisk ned. Man skulle tro at folk skjønte det at hvis man ikke klarer å lese en tekst, er ikke blogging noe for deg heller.
Det er vel bare å innse det.. Blogging kommer aldri til å bli det samme som det en gang var.
Har hatt bloggen litt oppi halsen den siste uken. Ingenting kommer ut som det skal, humøret mitt er dårlig og det synes på bloggen, og ikke minst på leserantallet som stadig synker.
Så nå tar jeg meg en liten pause. Om jeg er tilbake etter helgen, eller ikke før i neste uke får nesten humøret mitt bestemme.
Føler meg skikkelig dårlig, og ikke minst sliten, så nå skal jeg bare bruke helgen til å prøve å komme i form igjen med å pleie meg selv. 
Endelig. Har siklet på dette bildet/skiltet en stund, og er overbevist om at det vil bli perfekt på kjøkkenveggen min.
For ett år siden i dag, startet jeg med betaferon sprøytene.
Veldig mange tror dette er medisiner som skal gjøre meg bedre, men det er ikke slik det fungerer.
Dette er en bremsemedisin, altså forhindrer den sykdommen å bli verre, men de gjør meg ikke bedre av hvordan ting allerede er. Tvert imot, for sprøytene har mange bivirkninger. Jeg har ikke så mange, så jeg er visstnok en av de heldige.
(Ps: Har opprettet egen MS kategori, som gjør det enklere å finne igjen innleggene, for jeg vet mange leser bloggen min pga sykdommen)
Det er helt utrolig å tenke på at jeg har klart å tvinge meg igjennom dette, annenhver dag, i ett helt år! Jeg som for noen år tilbake måtte bestikkes med både det ene og det andre for og i det hele tatt ta blodprøver.
Følelsen av å skulle ta sprøyten om jeg har en dårlig dag er ubeskrivelig, men det er også følelsen etter du har tatt den. Du har nettopp beseiret din største frykt, og du har gjort det selv. Føler meg nesten som supermann.
Jeg har ikke hoppet over en eneste sprøyte, jeg har tatt hver j*vla en, så i dag har jeg svidd bankkortet. For det.. Det fortjener jeg f*en meg!!
Jeg hater deg fortsatt, men klarer i allefall å takle synet av deg..
Jeg overlevde kjøretimen i dag også, gikk mye bedre enn jeg hadde trodd.
Var vel en av de kjedeligste timene jeg har hatt, for må liksom begynne på nytt igjen nå siden det er så lenge siden sist, og i tillegg har jeg ny kjørelærer.
Fikk ikke sove i hele natt, så endte med 2 sovepiller, som nå har sørget for at jeg ser ut som en prikkete dalmatiner, både på hendene og i ansiktet (allergisk reaksjon pga sprøytene). Det klør!
Luna startet dagen min med å kaste opp kl 8, og deretter begynte det å bråke over meg. En temmelig pissed off Lilli som forlot huset i dag for å si det slik..
Akkurat nå går vaskemaskin nr 7, siden fredag, og snurrer. Fått unna nesten all klesvask, akvariumsskifting og oppvask i helgen. Ganske så stolt over meg selv for å si det sånn.
Luna elsker at det snart er vår
Bare meg som er treg når det gjelder dette førerkortet?
Det er hva jeg sier med alt om dagen. Kommentarer, Klesvask, oppvask, akvariumene, ja rett og slett alt som har med husarbeid å gjøre. Det er altså hva jeg skal bruke mesteparten av helgen på. I tillegg til å grue meg til noe jeg har glemt å fortelle dere, noe jeg har utsatt i ett par år igjen nå.. jeg har kjøretime på mandag, wæææ! Wish me luck, tror jeg trenger det!
Hva skal du i helgen?
Ikke fullt så mye på en blogg, som det å kommentere på en blogg.
Enkelte ganger skulle jeg ønske det krevdes en iq test for å kommentere på blogger.
Er det virkelig så vanskelig og lese et innlegg før du legger igjen de tåpelige kommentarene dine? Om du har spm så prøv å lese innlegget en gang til, for svaret står mest sannsynlig rett foran øynene dine. Og hvorfor oppfatter så mange bloggen min som google egentlig?!
Flere som sliter med det samme?
Jeg er så lei av designet mitt, av headeren og alt. Men jeg har bare ingen kreativitet til å lage ett nytt enda.
Føler at uansett hvor mange kommentarer jeg godkjenner så kommer jeg aldri under 300. Det er ett ork å kommentere tilbake på alle blogger, og jeg er lei etter bare 10 stk. Rekker knapt å få godkjent kommentarene på innleggene før de forsvinner fra forsiden, så lang tid bruker jeg på å få det unna.
Prøvde å godkjenne en del i natt mens jeg så på oscar utdelingen, ja det var vel kanskje ikke så lurt å sitte oppe hele natten for å se på det, kjenner det nå. Men etter å ha godkjent og kommentert tilbake på 30 kommentarer, var jeg så dritt lei av dere alle at jeg hadde bare lyst til å smelle igjen pc lokket.
Det er de av dere som gjør sånt enkelt, så er det de hvor du ikke finner ett eneste fornuftig innlegg.
Kanskje jeg skal begynne å ta bloggfrie helger for å klare å få godkjent/kommentert tilbake, det hadde vært noe.
Flere som synes det å kommentere tilbake kan bli ett eneste ork innimellom?
Har blitt helt hektet på kokkos produkter i det siste, særlig denne såpen fra Lush, så klart.
Om du vet om produkter med kokkos lukt, tell me!
.